Esel.

Du veit når du egentlig skal gjøre noe.. Men, så har du virkelig ikke lyst? Da ender man opp med å gjøre alt annet, enda så uinteressant som det pleier å være. Som for eksempel blogg! Derfor har jeg egentlig ingenting å skrive om, annet enn: "EEEYYOOOO, jeg er ferdig med det jeg MÅ gjøre i matten". Til og med å BRODERE virket mer spennende enn å gjøre noe ekstra der. Meen, ja.. Joda.

Nei.

Har du noen gang tenkt over hvor frekt det egentlig er å spørre folk etter hvordan de har det?

Eller.. Jeg mener.. Det er greit om du kjenner personen godt! Kjenner man noen godt nok, er det jo også tillatt å spørre "Hvilke truser har du på deg i dag'a?", så.. Neei. For det første, har en som oftest ikke noe med hvordan personen har det. Men det er jo greit, fordi en forteller jo aldri selv mer enn det en vil andre skal vite. Men.. På den andre siden.. Om du spør et menneske på gaten, "HEI, HVORDAN HAR DU DET, HÆ?", så forventer du som oftest "fint", "greit", "bare bra", osv. Om du får høre halve livshistorien, og hvorfor ting går "fint", så blir du som oftest småirritabel, fordi det ikke er interessant i det hele tatt. Og dette er om personen HAR det fint.. Om personen IKKE har det "fint", "greit" og "bare bra", så forventer du jo likevel akkurat disse svarene. Om personen da begynner å grine foran deg, så står du jo der uten å ane hva du skal gjøre, eller kanskje du himler med øynene og tenker hvor jævlig patetisk personen er. Om personen faktisk sier "fint", fordi h*n lever etter de sosiale reglene, og svarer det som er forventet å svare, så har du jo på en måte egentlig oppfordret til løgn. 

Tæhæ! Nei, okei. Det er kanskje ikke FREKT å spørre hvordan det går. Men det er egentlig svært lite givende, om du ikke kjenner personen ordentlig. 

Tralala....

Tankekaos.

Bilde?

Bilde.


ESEL <3

Sånn. Nå har jeg blåst ut litt tankerabalder (som egentlig ikke gir noe mening i det hele tatt)

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits