Reflekslue! :)

Jeg handla litt på sparkjøp her om dagen.. Og siden jeg knapt klarer titte på garn for tiden uten å kjøpe med meg noe, så klikket jeg med meg et par nøster med det der "glow"-refleksgarn..

Synes resultatet ble bra! Leah ble kjempefornøyd, og det tok ikke særlig med tid å lage den heller..

Måtte få litt hjelp fra mamma til å regne ut oppskriften ordentlig for å få det slik jeg ville.. men "formelen" ble altså (X + 1) ÷ 6. Oppskriften skal altså gå opp i seks, også minus en maske..

Måtte rekke opp et par ganger i begynnelsen for å finne ut hvor stor den skulle bli, men endte opp med å legge opp 53 masker på rundpinne 7, og strikket 3 rett og 3 vrang hele veien til felling. Til en voksen person tror jeg at 59 masker ville vært mer passelig..

Uansett.. Jeg er fornøyd! Ble en helt grei og godt synlig lue.

Superenkle votter!

Siden europris hadde garntilbud AKKURAT den uka jeg hadde fått lønning, så gikk jeg litt berserk på garnavdelingen der i går.. Kjøpte blant annet deres garn, "curly"..
Uansett. For å fortelle det kort, så har Leah litt for få votter her, og for at hun skulle unngå å fryse på hendene på skolen i dag, måtte jeg nesten hive meg rundt..

Disse var veldig enkle å strikke, var gjort på en kveld. Strikket på tykke pinner (6-6,5) - og tilbakemeldingen fra jentungen var at de "FAKTISK var veldig varme og gode å bruke!"

#DenFølelsen - av å bli ferdig!

Endelig!
Spesielt pen ble den ikke. Feilfri er den i alle fall ikke! Og når jeg tenker tilbake, burde jeg kanskje brukt en oppskrift fremfor å bare strikke... Men, jeg er ferdig med min første barnegenser!

Den ble blant annet alt for bred, for vid i halsen, posete i armene.. Pluss en rekke andre sånne småfeil.. Som ujevnt strikking i blant, og sånt. Gikk nesten tom for garn og (derfor den vide halsen..!).
Menmen. Den er i alle fall unik! 😂

Strikkedilla!

Hadde noen fortalt meg for fem år siden at jeg ville få strikkedilla, ville jeg ristet på hodet og sett rart på dem. Men altså.. Nå holder jeg på med en barnegenser, en sokk (.. eller noe?), og har planlagt minst tre andre prosjekter..!

(.. ermet på genseren)

Altså. Bra er det selvsagt ikke enda.. Men fy søren så gøy det er å få til noe!! :D

Har du slike dager i blant?

Jeg fant dette fra det nyeste nemi-bladet (tegneserien Pels og poter).
Digger den tegneserien..
Uansett - akkurat denne stripen måtte faktisk bare med.. Den var så.. beskrivende på dårlige dager!

Og der var oktober kommet..

Det merkes. Det blir akutt kaldere og surere ute. Blir plutselig VELDIG høst. Vind, mye farger.. Helt ærlig, så synes jeg det er flott. Jeg elsker høsten. Lokalnyhetene blir plutselig mye mer spennende enn ellers!

"Trampoline fløyet av gårde"
"Bil kjørte i grøfta pga dårlig sikt"
"Hustak på ville veier"

Herlig ♡ DET er høst for meg!
Det er dessuten den O'store kakaomåneden (... sammen med november, desember, januar, februar, mars og halve april!). Fantastisk.

Og altså..
Jeg har nettopp lært meg å strikke ordentlig! Og det er en sånn perfekt oktoberaktivitet. For øyeblikket holder jeg på med noe julegaver, som jeg håper på å bli ferdig med i løpet av måneden.. Og på bildet over, er sokkene jeg strikket meg (de aller første sokkene jeg noen gang har strikket; så det er ikke lov til å dømme dem på kvaliteten!) i sommer. De skal bli brukt MASSE i høst! :D

(... Når jeg tenker meg om, er jeg blitt skikkelig kjerring.. Sitter inne på en lørdagskveld og snakker om strikking.. Men! Jeg strikker ikke akkurat NÅ i det minste!)

Nuvel. Yay for vindete, kakaofylte sokkemåneden! :D

Jeg er bare meg!

Det slutter aldri å forundre meg hvor rare folk er. Folk er egentlig helt merkverdige vesen, med rare meninger. Noen med såpass rare meninger at jeg nesten synes de kan bo i sitt eget rare land med rare meninger.. Men, uten rare mennesker ville verden vært enda rarere. Og kjedelig, ikke minst..

Til og med her på blogg.no ser en et hav av rare mennesker! Rosabloggere, skal-på-trass-absolutt-ikke-være-rosablogger-bloggere, mammabloggere....

Personlig føler jeg meg ikke helt tilhørig noen av overnevnte. Joda, jeg er mamma og jeg har en blogg, men livet som mamma er ikke hele fokuset mitt.. Altså.. Mamma er ikke ALT jeg er.

Jeg har sett massevis av bloggnavn, som er av typen "mammaentil***" eller "mamma****".. Altså, no offence! Det er ikke noe galt i det. Men det får meg til å tenke; er det ALT de føler seg som? Slutter folk å være noe annet, når de blir mamma? Jeg forstår at mammarollen er en viktig rolle.. Selvsagt skjønner jeg den! Men.. Det er ikke den eneste viktige rollen. For min del, synes jeg også det er fantastisk viktig å være SEG også.

Jeg skal innrømme at jeg selv har et "mamma"-etellerannet-navn på Skype (Til mitt forsvar, laget jeg meg skype da jeg var 17, og akkurat var blitt mamma.. Så jeg legger skylden på mammahormoner..).. Men jeg mener likevel det er en viktig ting for meg, det å ikke miste seg selv, til tross for at en har en mammarolle å fylle.

Det er en del som tror (og mener) at livet er "over" når man får barn.. Personlig mener jeg at disse må være ufattelig dårlige på å planlegge, og være enda dårligere til å være seg selv uavhengig av hvilken rolle de har fått tildelt. Livet er ikke over før du er dævv.

Hilsen fra MammaenTilLeah. Eller evt bare Alett. Jeg tror jeg vil fortsette være begge deler.

Seksualundervisning, selvsagt.

Nå er det år og dag siden jeg har skrevet så mye som en prikk her inne på bloggen min; så jeg vet selvsagt at ingen blir å lese dette innlegget. Samtidig, så tenkte jeg med meg selv at dette er noe jeg har en så fantastisk sterk mening om, at det er forbanna tåpelig om jeg holder det inni hodet mitt. Jeg trenger få det UT! Det kan ikke bare ligge i hjernemassen min, og rulle rundt der sammen med sjokoladeavhengighet og tanker om å vaske gulvet. 

 


(illustrasjon, hentet fra https://pixabay.com)

Jeg husker seksualundervisningen vi hadde. Deler av den, i alle fall. Den foregikk omtrent noe slik som dette: "Hei klassen! Nå skal vi ha seksualundervisning, dere. Dette er en mannekropp *bilde*. Dette er en kvinnekropp *bilde*. Når tissene deres gnukkes sammen kan det bli barn. Og forresten; kvinner får mensen, så her kan dere få se oppsugningsevnen til en tampong. Takk for i dag!".. (Ordrett var det nok ikke, men det var jaggu ikke langt unna!)

 

Nå som jeg er voksen (.. nesten) og har egne barn, må jeg nesten ta en runde med meg selv der jeg spør; holder dette? Da jeg var, for ca et års tid siden eller så, på et slags foredrag om seksuelle overgrep på barn, fikk jeg svaret mitt. NEI. Aldeles ikke. Mange barn vet ikke engang at det de har blitt utsatt for som små er overgrep, eller hva de kan gjøre med det eventuelt. De klarer ikke sette ord på hva som har skjedd, fordi ingen voksne vil snakke med dem om slikt. Det er så tabu å snakke om kjønnsorganene, at alt som omhandler disse, forbindes med skam. Det blir jo ikke riktig i det hele tatt...

Kort sagt; det jeg mener, helt enkelt forklart, er at seksualundervisningen i seg selv burde bli kuttet ut. Istedenfor bør det innføres kroppsundervisning, som bør taes en til to ganger i året, fra første til tiende klasse. Tilpasset informasjon, til hver aldersgruppe.

Det er tåpelig å snakke om menstruasjon i femte klasse, dersom noen av barna har fått dette halvåret før. Og hvorfor ikke ta en fellesinnføring om personlig hygiene fra starten av, fremfor å nesten ikke tørre å si dette til eleven som lukter fælt i sjette klasse? Hva med å ta opp grensesetting i tidlig alder, slik at barn vet at deres kropp er kun deres? For ikke å snakke om informasjon om hvordan barn blir til (på et mer avansert nivå), informasjon om hvordan kjønnssykdommene smitter og hva konsekvensene er, samt informasjon om hva som er normalt (og hva en evt bør gå til legen med).. 

Med mitt barn (og mine fremtidige barn) tar jeg dette selv etterhvert. For, mange som leser dette kan sikkert tenke at "dette er jo foreldrenes jobb..". Samtidig vet jeg at det er mange som ikke får vite om slike ting. Og dersom et slikt tiltak i skolen kunne forebygget seksuelle overgrep eller mobbing, eller til og med kanskje bidra til at barn og unge blir mer trygge på sin egen kropp, så hvorfor ikke?

 

 

TLDR versjon; jeg mener at barn burde fått en bredere undervisning om kropp på skolen, slik at de får mer informasjon enn det de gjør i dag.

Yeah! Finally!!

Så.. i ca 2,5 år nå, har jeg tenkt på en tatovering.
Og nå, endelig, har jeg fått tatt den! Jeg er superfornøyd!

Tatt på Lucky7 i Hamar. Kjempetrivelige folk, og jeg er - som sagt - meget fornøyd!
Ble faktisk enda finere enn det jeg hadde tenkt!

Uansett. Jeg hadde altså planlagt denne tatoveringen en stund.. Så.. jeg tenkte å fortelle hva den faktisk betyr for meg (.. uavhengig om du bryr deg eller ikke).

I bunn og grunn, enkelt fortalt betyr den (for meg) å tørre å være seg selv, og ta vare på dem man er glad i.
Hvordan jeg kom frem til dette, er mye takket være ei venninne fra Barn og ungdom, som fant den ut sammen med meg på en meget lang busstur..
Inspirert av Ole Brumm!

Jau. Jeg følte bare for å dele gleden min et sted! Haha.. Uff..
Føler meg nitrist som går til bloggen jeg aldri bruker for å dele dette.. ><

(Uten tittel)

Så. Det er ikke fordi jeg synes jeg er så jævlig flink. Det er ikke fordi jeg har lyst på "medfølende" kommentarer (.. jeg forventer et "kommentarer - 0" uansett :P).
MEN! Jeg brukte så lang tid på å bli ferdig med denne, at det er rett og rimelig at jeg viser den frem et sted.

.. Det skal forestille en katt, forresten. En skipskatt eller noe, da den har et litt ujevnt antall tær..

Hoy, temperatur!

Utendørs (.. og innendørs også, forsåvidt), er det egentlig jævlig varmt for tiden. Spesielt akkurat nå. Det er sånn.. tett-og-får-nesten-ikke-puste-luft ute, og tilhørende temperatur. Så, jeg tenkte jeg skulle sammenligne..

I følge accuweather er det nå slike temperaturer. Øverst har vi Phuket i Thailand og Parga i Hellas. Nederst har vi temperaturen her jeg bor. På samme tid. Altså. Det er sammenlignbart med Thailand-temperatur! :O

Så.. konklusjonen er at det er temmelig varmt. Men, jaggu. Jeg skal ikke klage! Nå har jeg klaga hele vinteren på kulden, så nå tror jeg egentlig det er på sin plass å holde kjeft noen måneder. : )

Jaja. Kjære du som leser - kos deg masse i varmen/uvarmen! : )

SÅ, jeg lurer på..

Sier du vaffel eller vaffelkake? :S

Sommer!

18. Mai. MAI!
Etter at jeg flyttet til Elverum i august, har det vært en del ting som har overrasket meg litt..

FOR DET FØRSTE! Det blir mørkt om kveldene. Sånt er jeg ikke vant til fra nord.. Jeg mener.. altså.. Selv om det er sommerlig og sol om dagen, så blir det svart ute på natten! O.o Kanskje ikke det mest praktiske i verden for en mørkredd stakkar, men.. :P

FOR DET ANDRE! Snøfritt. Snøen er faktisk bortevekk fra hage og innkjørsel og greier, og det FØR midten av juni!! Wow.. Før mai startet, til og med. Jeg er vant til å se snøflekker og slikt på 17. Mai. I år, kunne jeg derimot gå i et kort skjørt, og fremdeles finne det VARMT.
.. Og der kan jeg trekke en tråd til bildet jeg har i starten av innlegget. Det er 18. Mai, og jeg lurer på om det er for varmt ute til å bevege seg.
(.. nuvel. Jeg har enda fryseren full av is etter i går, så jeg tror jeg overlever)

(... lurer på om blogg-appen kødder litt med meg, for bildet ble borte O.o Nuvel...)

.. Ha en fin dag! :)

Hal i og dra...

... her er vi igjen. Den sorte pirat og hans menn....
...
Kanskje.

Hei.
Så. Altså. Jeg satt på dass her om dagen (.. i går? ), og tenkte på hvor utrolig skrivsom en kan bli når man blir stuck inne på badet en stund.. Jeg kom til å tenke på bloggen, som jeg selvsagt ikke har orket å skrive i på en kjempegod stund.. I dette tankemylderet kom jeg til å tenke på hvor genialt det hadde vært å kunne blogge på dass! Da ville jeg kanskje komme til å SKRIVE noe, en gang i blant. Og jaggu, hadde ikke blogg.no tenkt på dette! Blogg-app! Genialt! Dassen, er definitivt det stedet jeg tenker best på. Så.. hvorfor ikke utnytte det?

Herlig.

(Til informasjon, jeg sitter -ikke- på dass akkurat nå. Da ville det blitt et langt mer kreativt første-gang-på-lenge-innlegg.)

Sånn. Så slenger vi inn et bilde, bare for å fylle innlegget litt. Samtidig kan jeg også si noe sånt som - Gratulerer med dagen alle sammen!!
Siden det enda er noen timer igjen av denne dagen...

Hadde hun på seg truse, sa du?!

Hva gjør egentlig at kongefamilien er så interessant? Altså, jeg mener.. HVORFOR er de interessante? HVA er interessant med å vite hvilket badetøy ungene deres bruker, og hvor de reiser på ferie? Hva er egentlig interessant med å vite hva de gjør til en hver tid? HALLO, det er jo ikke NOE gørr og blod i sånt! Jeg lover, jeg skal lese den artikkelen der det står at Prinsen har slaktet en ku i India, eller har begått et væpnet ran. Eller om Mette-Marit bygger et romskip, som hun får sendt til en ukjent planet i et helt annet solsystem - med video. 

Noe annet enn det, driter jeg litt i. Og jeg skjønner egentlig ikke hva andre synes er så interessant med det heller.

 

"Her går han inn på toalettet!"

"Se de eksklusive bildene av Britney som prøver en jakke!"

"Kongen smiler"

"Hun drar på ferie!"

"DÆÆÆVEN DØTTE, VI TROR HUN HAR EN NY SEXPARTNER!!!!!"


Overskriftene sjokkerer ingen lenger. Herleik.. Er det egentlig så viktig? Personlig finner jeg det svært kjedelig. Jeg bryr meg aldri ekstra, om det står et spesielt navn der (... med mindre det gjelder drap og sånt. Det er mye mer interessant om en offentlig person blir tiltalt for drap..). Skal en sak være interessant, så må den være interessant uavhengig av navnet. Hadde saken vært like interessant om en hadde byttet ut navnet på den kongelige eller kjente, med mitt? "Alett smiler". "Alett har på seg sokker". "Alett bruker truser." "Alett drar på ferie". Like interessant nå? Vel, i så fall - gratulerer. Du er min første fan! <3 Elsk meg, lizååååmmm.



 

HM.. Har du hørt det? 
Hva?
PAVEN GÅR AV!!
OMGLZM.

Nei. Gå bort. Vil ikke høre. KJEEEDEEELIIIIG. La meg få høre om sokkene dine i stedet. 

VENNER SØKES!

... Ja. Jeg fant ut at jeg skulle lage meg selv et halvt prosjekt for å søke etter venner. Mest for å se om jeg får noe svar - men også fordi jeg har lyst på flere å prate med (ergh, SKRIVE med, altså).
Så, venner søkes! (Ikke blogg-venner, SKRIVE-MED-VENNER!)

Jeg er selv ei jente på tjue, med barn (noe man sikkert har skjønt om man bare har tittet halvt på bloggen min), og søker etter prateflinke personer (Altså, du trenger ikke være ekstrempratsom som det jeg er, men du burde være kompatibel til å føre en normal samtale, som ikke slutter etter to minutter. "Hei, skjer? Ok"-samtaler er kjedelige). Er selvsagt en fin fordel om du er: Psykolog, vitenskapsmann/dame (..forsker!), ekstrem datag33k, elektriker eller sånn byggemann - ELLER, noe helt annet!

Skal vi se....

Joda.

JEG:
Er ganske pratsom/skrivsom av meg, og skriver om absolutt alt til folk. Eller, folk som jeg stoler halvt på iallefall.  Med alt, mener jeg SELVSAGT om alt fra ørevoks til været. Jeg er altså ikke sånn spesielt naturveik, og har kanskje en heller sær form for humor.. Jeg skriver (/sier) temmelig mye om jeg har noe å si (noe som egentlig ikke behøver være verken nyttig eller interessant), og da KAN det mulig være vanskelig for samtalepartnere å få ordet. Bare så det er sagt, altså.

Hm.. Joda. Jeg interesserer meg for... Eh.. Litt spill, men mye film og serier og. I sistnevnte, så er jeg en RACER i å leve meg inn i seriene, og kan gjerne komme til å whine litt om at "Neeei, han døde :(". JEG ER OGSÅ EN SÅNN FLINK JENTE SOM LESER PÅ VG.NO, FOR Å FÅ MED SEG TING SOM SKJER I VERDEN! Hvilke av tingene på VG som bryr meg, er en helt annen sak.. Men, jeg forsøker iallefall å få med meg noe annet enn hvilket insekt som kravlet over badgulvet. 

Jeg liker.. Pusekatter. Og varseljakken min. Og rar-søte ting. Og sånne unødvendige ting, som virker helt nødvendige (merkelige gadgets for eksempel). Også liker jeg NOE mat. Noe. Jeg er ganske matkresen, egentlig. (Hysj). Tja, jo, ja.. Joda.

 

DU:
Kan godt bo hvor enn i Norge/Sverige/Australia e.l. du bare vil (såfremt du skriver forståelig. JEG BEKLAGER, men jeg foretrekker virkelig å skrive med folk jeg klarer forstå hva skriver). Hvilken bakgrunn du har, legning, kjønn, alder (<- Vel. Det er å FORETREKKE om du er mellom 17-35, men.. ALLE ER VELKOMMEN) eller noe slikt har egentlig ingenting å si. Så lenge du er megakul og snill og forguder meg (jeg tuller, om du ikke skjønte det), så går det bra. Lizzåm. 

Du bør.. ikke være FOR negativ. Altså, det er lov til å ha dårlige dager eller ha et elendig liv  - og det er veldig lov til å kritisere samfunnet - så lenge du har humor og KAN være positiv av og til. 
Det er en fordel om du føler deg litt som en "freak of nature" til tider, men det GÅR BRA om du ikke gjør det og.

 

SÅ:
Prat med meg :D
Skriv til meg under her, også kan vi bli BFF4EVER, eller noe sånt tull.

Ja, også et bilde av meg, for å øke sjansen for å få respons!




(April i år, tror jeg?)

Esel.

Du veit når du egentlig skal gjøre noe.. Men, så har du virkelig ikke lyst? Da ender man opp med å gjøre alt annet, enda så uinteressant som det pleier å være. Som for eksempel blogg! Derfor har jeg egentlig ingenting å skrive om, annet enn: "EEEYYOOOO, jeg er ferdig med det jeg MÅ gjøre i matten". Til og med å BRODERE virket mer spennende enn å gjøre noe ekstra der. Meen, ja.. Joda.

Nei.

Har du noen gang tenkt over hvor frekt det egentlig er å spørre folk etter hvordan de har det?

Eller.. Jeg mener.. Det er greit om du kjenner personen godt! Kjenner man noen godt nok, er det jo også tillatt å spørre "Hvilke truser har du på deg i dag'a?", så.. Neei. For det første, har en som oftest ikke noe med hvordan personen har det. Men det er jo greit, fordi en forteller jo aldri selv mer enn det en vil andre skal vite. Men.. På den andre siden.. Om du spør et menneske på gaten, "HEI, HVORDAN HAR DU DET, HÆ?", så forventer du som oftest "fint", "greit", "bare bra", osv. Om du får høre halve livshistorien, og hvorfor ting går "fint", så blir du som oftest småirritabel, fordi det ikke er interessant i det hele tatt. Og dette er om personen HAR det fint.. Om personen IKKE har det "fint", "greit" og "bare bra", så forventer du jo likevel akkurat disse svarene. Om personen da begynner å grine foran deg, så står du jo der uten å ane hva du skal gjøre, eller kanskje du himler med øynene og tenker hvor jævlig patetisk personen er. Om personen faktisk sier "fint", fordi h*n lever etter de sosiale reglene, og svarer det som er forventet å svare, så har du jo på en måte egentlig oppfordret til løgn. 

Tæhæ! Nei, okei. Det er kanskje ikke FREKT å spørre hvordan det går. Men det er egentlig svært lite givende, om du ikke kjenner personen ordentlig. 

Tralala....

Tankekaos.

Bilde?

Bilde.


ESEL <3

Sånn. Nå har jeg blåst ut litt tankerabalder (som egentlig ikke gir noe mening i det hele tatt)

HEI HEI, MENNESKER!

Ok. Nå skal jeg prate om noe superviktig.. Nemlig - jakker! Eller, jakke. Jeg synes absolutt ALLE burde kjøpe seg nye jakker. I dag. Eller.. Etter helgen iallefall, siden det begynner å li mot lørdag nå straks, og da er det ikke alle som er ute på jakkeshopping...

Uansett.. Jakken alle burde kjøpe seg har jeg bilde av her:


(Ja, takk. Dette bildet HAR blitt brukt før. Flere ganger. Men, hallo, SE da! Nydelig. Lizzzåmmmmmmm)

Sjekk fargen! Formen! Kvaliteten! Den er super! Varm og god og sånt. Og FRESH!
Dessuten ville det hjulpet alle oss sjåfører som kjører rundt i senhøst-/vintermørket. Jeg vet ikke om folk har skjønt det enda.. Men.. Det at dere ser bilen, betyr faktisk IKKE at vi som kjører bilen ser dere. Dere er faktisk ganske så usynlige der dere går med en gråhvit bikkje som går i ett med snøen, og mørke klær som matcher trærne ved siden av dere. Spesielt de av dere som går på morgenen, når det egentlig er ganske så bekmørkt ute, i mørke klær... Altså.. Man lurer litt.. Er de dumme, eller har de et dødsønske? Om det er sistvalgte, så kan de like gjerne hoppe fra ei bru eller noe, slik at vi som kjører slipper få skylda..

Men, joda. Hvorfor VARSELJAKKE, av alle ting? Hvorfor ikke sånne små reflekser? La meg demonstrere.

Når man kjører i.. Tja.. Mellom 55-85 km/t, f.eks, så går de mørke trærne ganske fort. Så, jeg kan legge til at det er LURT å bli sett på god avstand. Det der over her, er på ganske nært hold. Sånn.. "såvidt-jeg-klarer-å-svinge-unna"-hold. Som du kan se.. Du er temmelig skutt i huet når du går uten refleks i det hele tatt. Jeg ser deg ikke, din ting! Og, du selv risikerer at enten jeg eller han bilisten som kommer etter meg kjører over deg. Om du ønsker å dævve, greit nok. Men ta til betraktning at du også risikerer at du HELLER (istedenfor å miste livet) ender opp på sjukehuset med flere brukne bein. Og vet du hva? Da synes jeg faktisk ikke synd i deg i det hele tatt. 

OKEI, bilde to. Der har du en liten refleksting. Som du kanskje skjønner.. Dette er bedre enn å være uten refleks. Men, du er temmelig idiot likevel.. Du ser.. Det er såvidt en legger merke til denne! Spesielt om du har tendenser til å bevege hånden bak deg når du går. Såå.. Du setter deg egentlig ganske fint i risikosonen..
MEN SÅ, bilde tre! KUL REFLEKSJAKKE! Eller, vest. JEG SEEEER DEG! Og blir stolt av deg! *klappe på hodet*
Så.. Bruk massemasse refleks. Da er du flink gutt/jente/mann/dame/hermafroditt.

Men ok. Folket. Jeg kan godt skjønne at refleksvester ser muligens litt.. kleine ut. Egentlig, så er de temmelig stygge. (Men, for å sette det litt på spissen - det er bedre at kompisen din ser litt teit ut for en liten stund, enn at han ender opp med tarmene på veien. Eller, forsåvidt.. At du selv ser litt rar ut, enn at du skal ligge på sykehuset med en fot som kanskje aldri blir bra igjen.) Så, jo. Ja. JEG mener at.. sånne som lager sånne ting, og produserer produkter for å øke trafikksikkerheten og sånt.. At SLIKE folk burde ta et tak. Få refleksene til å bli litt kulere. Jeg ville MYE heller ha hatt en KNALLROSA (sånn, signalfargerosa) vest med en refleksenhjørning og refleks"regnbuer" på, enn en kjedelig gul en. De burde satse litt mer på farger og former. Få folk til å synes refleks er litt kulere. Så hadde kanskje vi sjåfører sluppet å sitte med hjertet i halsen, og du selv hadde kanskje sluppet å bli påkjørt av en bil i høy hastighet.

HALLO? Hallo? Heeei?

HalloHalloHalloHallo... Jeg tror jeg føler meg ensom, jeg. Eller... Ja. Nei. Enten det, eller så kjeder jeg meg. Eller litt både og. Også klarer jeg ikke å bestemme meg for om jeg skal spille PSX, eller se på serie. Så, jeg må prate litt med meg selv, først. Eller.. Det høres så teit ut når jeg PRATER med meg selv, så, jeg må nesten skrive med meg selv. På ein måde. Internettet er visst litt kjedelig blitt..

Hm... JEG HAR VELDIG LYST TIL Å POSTE VERDENS SØTESTE BILDE. De som ikke har sett det, burde. :)

 



:')

 

Okay, og så tilbake til hodet mitt. Eh.. Det er litt vanskelig å komme tilbake til hodet sitt nå. Jeg liker virkelig det der bildet, jeg.  
...

Herregud, dette var egentlig ganske poengløst.. 

Smuuud(ie) ass.

Du veit den der tingen du tenker du skal gjøre, men det aldri blir noe av? Det gjelder vel kanskje spesielt blogginnlegg. Jeg TENKER jeg skal skrive noe - spesielt siden "blogg.no" er bokmerket oppå den der bokmerkelinja, men så er det aldri noe å skrive om. MEN DET ER DET I DAAG!

Smoothie!

Midt på lørdagskvelden, mens jeg badet i godtepapir, ostepop og brus, fikk jeg PLUTSELIG lyst på smoothie. Så, jeg rev vekk alt av godteri, og lagde nettopp det. Hallo.. De som kjenner meg vet at det ikke er noe jeg PLEIER å gjøre. Forlate godteskåla, herregud.. 


JEG FORLOT GODTESKÅLA.. For det DER! Mm. Yummie.
Jeg må fint innrømme at halvferdig smoothie ser ut som et spist fruktfat som er blitt spydd opp igjen.

Forresten, mens jeg enda husker det - ha i egg. Rått egg. I smuuudien. Da er du kul. Også smaker man ikke noe forskjell. Bare så det er sagt.

 Uansett. Jeg drev egentlig midt i miksingen, da jeg PLUTSELIG oppdaget at jeg fikk smoothie på t-skjorta. Så, den ble litt sånn revet av, og hevet i badekaret med maasse vaskemiddel.. Før jeg fullførte resten i undertøyet. Glad jeg er alene her hjemme, fordi, det synet av meg i undertøy, med hodet nedi en glassbolle for å slikke rester... Ville antagelig vært traumatisk. Og totalt priceless! :P 

 

...

Og der var jeg ferdig med å skrive om smoothie. Hm.. Jeg har tatovert meg. Også har jeg plutselig lyst på hund. Også har jeg enda ikke fått døpt bilen. Og.. Jeg er ikke særlig flink til å være alene. Sånn.. Uten andre voksne/nestenvoksne mennesker i hus. Det er nemlig veldig vanskelig å lage middag til èn (/èn og en halv). Fordelen er dog at jeg trenger bare rydde opp på kjøkkenet etter meg selv (sånn, siden Leah ikke er så veldig aktiv med den der matlagingen)
Smoothie smakte forresten megagodt. 

Barnearbeid!

.. Hvis du nå trodde at jeg skulle komme med et skikkelig politisk saklig innlegg (eller hvordan enn jeg skal formulere det), så må jeg nok skuffe deg fryktelig. Jeg får 5'er i samfunnsfag, og mener selv jeg har engasjert meg nok om det som skjer rundt i verden for en stund! Neei.. Jeg skal prate om barnearbeid på den gode måten, jeg!

Nå som jeg snart er ferdig med Barne- og ungdomsarbeiderlinja, så vet jeg jo at mestring er viktig. Og jeg tror det er nettopp dèt Leah har følt masse av i dag, da hun fikk hjelpe mamma å stable ved! Herlige lille ungen tok de letteste og minste vedkubbene, og prøvde så godt hun kunne å stable - og fikk en hel masse med skryt for det. Er så STAS å få hjelpe til. Noe som er godt forståelig.. Er viktig å føle seg.. eh.. viktig. Dersom jeg skulle reflektere litt, så kan en jo også si at.. Stabling er en form for konstruksjonslek og kan stimulere den kognitive utviklingen, og det å hjelpe til går jo under styrkingen av sosial kompetanse ved å gjøre prososiale handlinger, samt ved å samarbeide med oss andre som stablet.
...
Nå ble det fagord her. Jeg føler meg.. Kunnskapsrik. Og kjedelig. Leah hadde det awesome! Ole Brumm fikk "lalle, nattnatt" på en vedkubbe, også gikk Leah rundt med små vedkubber, og gjentok komplimentene hun fikk. "Leah stæjk!"
Ahh, herlig..

Tralala.. Jau. Jeg har ikke noe bilder av det på pcen, så.. Jeg får pynte litt på innlegget med et annet bilde.



 APPELSINER!

Wooow...

... Det var egentlig SÅ smart.
Spesielt det nedlastingsgreiene. :O 

*Noe smart*

Joda. Jeg håpte egentlig på at jeg hadde noe vanvittig kult å komme med. Noe smart. Noe nytt. Eller.. Ja. Men alt jeg kommer på, er: "Heei, folkens. Jeg har vondt i halsen."

Mjoda. Nå er det straks sommer. Og.. Jeg gleder meg sånn til å få sett Kikki igjen. NUSSEPÅ, JEG ER GLAD PÅ DU! Denne gangen skal vi ikke rulle rundt med metall.. Vi må heller leke mongo-leker på kjøpesenter i sverige, og få hele den svenske.. rasen? ... Befolkningen, kanskje.. Til å få enda flere idèer til norske-vitser.

 Og, Kikki.. JA, det går bra på eksamen. Jeg har sett inn i fremtiden, og du får en veldig blid sensor, som smiler fra øre til nesebor!

Her er et bilde, bare for å fylle ut innlegget: 


Et bilde. Av Wilson som sitter fast i vinduet, mens House holder et sverd mot ham.

Joda. Google kom ikke med noe bedre. Da jeg søkte "et bilde" på bilder, fikk jeg bare masse ansikter av masse mennesker. Jeg ville ha et annet bilde. Det kommer mange kulere bilder om du googler "et annet bilde". 
Så.. Da er vi alle en erfaring rikere. 

Jeg tror dette må være det mest unyttige innlegget jeg noen gang har skrevet. Meen.. Jeg velger å poste det likevel. Dessverre, har jeg ikke noe bedre å gjøre.

"Vil du fly katta mi?"

Småmakabert, men.. kunst. På sin måte. 


(KLIKK HER FOR Å KOMME TIL ARTIKKELEN)
 

Og for dere som ikke gidder lese hele artikkelen: "Katten Orville ble motorisert helikopter etter sin død".
Altså, en kunstners katt ble påkjørt og døde - og kunstneren valgte å gjøre katta til et helikopter istedenfor å begrave den.

 Nåh.. Selv jeg, med den ganske makabre tankegangen, synes dette var litt rart. Meen... Jeg ler likevel. Jeg mener.. HELIKOPTERKATTE! Det er jo litt kult! Samt at, det å forevige minnet til katten, ved å gjøre den kjent, populær og UNIK.. Det er jo ikke dårlig det, da. 
Er sikkert ekstremt mange som mener det ene eller det andre om dette - eller kanskje både og. Men.. Haha! 8)

KApoooW!

*Zap* *zap*.. La oss ha en virtuell liksom-laserpistol-krig!

 

Nei? Ikke..? Hm. Da må jeg jo faktisk finne på noe å skrive her også.
Jeg tenkte kanskje jeg skulle prøve å begynne å blogge igjen. Problemet er bare, slik som det mange andre ganger har blitt, at jeg klikker på nytt-innlegg-knappen, uten å egentlig ha noe å skrive. Og.. Helt ærlig.. Det er da begrenset hvor mye kreativt jeg kan lure ut av meg likevel, når jeg bare sitter her og støver ned sofaen. Skulle begynt å trene heller. (Skjer jo..!)

Jeg kan skrive om... TÆR! 
I går, da jeg hadde ingenting å gjøre, fikk en kompis meg til å tenke på at.. det ikke egentlig finnes et ord for "utørst". Vel, den ene tanken førte til den andre.. Og plutselig hadde jeg funnet navnet på de tre midterste tærne. Fra nå av heter de:

Foreslår at alle tar dette i bruk umiddelbart.

 

Og så(!) kan vi gi oss med fotpraten - siden det finnes ufattelig mange naturveike mennesketingser der ute, som ikke tåler å prate om tær engang. Teit nok. Tenkte jeg skulle gå inn på den der sokkeloen som pleier luske seg mellom tærne, jeg... Menmen!

Skal vi see.. Finnes det et annet sjarmerende samtaleemne å prate om..? 
Hnnghh.. Nei. Men, jeg kan vise et bilde fra Halloween. Bare for å vise det frem.

Pass deg. Ellers kommer bestemor og stikker deg med strikkepinnen din.
Åh, gid. Jeg tror jeg nettopp sørget for at flere ble søvnløse i natt. God jul. 

.. Skryte BITTELITT!

.. Jeg postet forrige innlegg, UTEN å fortelle at jeg har hatt photoshoot med Leah i dag. 
ANER dere hvor ufattelig vanskelig det er å ta bilder av en unge på 2,5? SÅ, jeg vil skryte litt. Både av at jeg fikk til å ta bilder, og av at jeg har en ekstremt nydelig datter.

Av ørtogførti bilder, mener jeg personlig at disse ble best:

 








 

Eg fekk lyst te å...

Poste et innlegg. Eller noe. Bare fordi det er ekstremt lenge siden. Og kanskje littegranne fordi jeg har noe å skrive. Eller.. Kanskje helst fordi jeg ikke har noen bedre å prate med akkurat nå, enn meg selv (..Men det skal jo godt gjøres likevel. Hallo, jeg er jo awesome!)

 

Akkurat nå nettopp - sånn omtrent iallefall.. Oppdaget jeg at pcen min hadde et funksjonibelt webcam, med funksjonible funksjoner, som fungerte ganske fungerbart. 
Så, nå har jeg lært meg to ting...
Hvordan jeg ville sett ut med afro:

 

Ahhh.. Vakkert.. 
Nesten til å vurdere.  Men, om så, skal den være grønn med et par blå striper. 

OGSÅ, fant jeg ut at... Jeg burde nesten bli kongelig, fordi.. jeg ser UFATTELIG bra ut på frimerker!!


Og nei.. Det er ikke mulig å få normale bilder av meg...

Siden sist jeg skrev, har jeg også vært russ! 
Menneh.. Det har jeg ikke tatt noe bilder av, og jeg gidder heller ikke leite rundt på feisbukk etter det. Så.. Jeg lar det heller bli med det; jeg har vært russ (punktum)

Mjo..

Også velger jeg å avslutte dette innlegget med et par tips:

1: Dersom du dreper melbiller/fleskebiller eller hva pokker de billene heter, med kokende vann, og lar de bare ligge i vannet der noen timer på benken, så forsvinner de HELT plutselig av seg selv. Spesielt hvis du bor med lillebroren min. 
2: .. Det er IKKE smart å legge tommelen i veien, når du skal kutte rundstykker.
3:  Eh.. Ja. Joda. Rainymood.com er egentlig ufattelig digg å høre på.

... Åååh, regn.. Jeg vil ha SOMMER OG SOL, også èn dag med SKIKKELIG pissregn, slik at jeg kan løpe rundt i hagen som en flyvende gris i bikini!

Et forbilde..

Mange har noen de ser opp til. Et idol, et forbilde; noen man respekterer høyt, og kanskje til og med noen man ønsker å ende opp som. Flesteparten av disse som har satt seg et forbilde, har funnet seg en bestemt kjendisperson, som de gjerne kan tilbe - og som de mer enn gjerne setter inni en haug med hjerter på facebookstatusen sin eller slikt. Yay.

JEG, derimot, ser ikke opp til noe kjendis. Forbildet mitt er ikke et ansikt man ser på tven, eller i motebladene (... For i såfall tror jeg hun ville skremt livsjiten av folk... Hun er nemlig skummel..).
Jeg har ett menneske jeg ser opp til. Av sju milliarder mennesker å velge i mellom, så har jeg kun et menneske jeg kan si at jeg har som forbilde. Mamma <3

Mamma er et slikt menneske som de fleste respekterer og kan komme til å like godt. Hun er av den typen som er både blid og som tør å si det hun mener. Hun er rettferdig, og hun er (heldigvis) ikke som alle andre. Og.. altså... Det er ikke alle som har en sånn mamma som både strikker knestrømper, skjemmer en bort, har tid til "alt", er i jobb OG som har tålt å ha både meg og Kikki i hus - på samme tid. Så... Jeg føler meg heldig. Og, datteren min har nok antagelig verdens kuleste bæstæ. Så det så. Jeg er glad i deg, mamma <3

ADVENT og jul og sånn.

Jeg har ikke skrevet her på en stund. Selv om jeg mange ganger har tatt bilder og planlagt å skrive om det. ELLER at jeg ikke har tatt bilder, og derfor ikke skrevet om det. UANSETT. Nå skal jeg skrive... veldig lite om advent og jul, og aller mest om "sånn". 

 SIDEN SIST... Har jeg ødelagt minst to telefoner. Eller, den ble iallefall til to telefoner..

 

Jeg har også kjøpt meg ny bil. Han heter Konrad, og skal døpes så snart jeg får tid og mulighet. MED PIZZA, BILVASK OG KLISTERMERKE!! Hvem vil være med? Blir neppe før til våren, men, uansett.

 

Siden sist, har Leah fylt to år. Det gjorde hun hele TRE GANGER.


Dette minner meg på at jeg har mer kake i kjøleskapet, som jeg helst vil ha VEKK derifra...

Uansett.. Hun fikk tre bursdager, og var dermed ganske nøgd, tror jeg. Og hyperaktiv.

Ok! Sist gang jeg skrev, så var jeg ganske irritabel over julegreiene. NÅ først er det LOV med julegreier. I mine øyne.  

Derfor ser vinduet mitt slik ut:


Om noen lurte, så er det Leah sine adventspakker som henger i gardinstanga, og ligger i kaktusen. 
TIL nummer 16, vel og merke. Må ordnes...

Skal vi se... Jeg er nitten blitt (det har OG skjedd siden sist). Og... Jeg er ikke bortskjemt. Ikke i det hele tatt. Aldri.
Fordi, SELV om jeg er blitt nitten, så kommer fremdeles min kjære, søte mamma bortom med adventskalender til meg :D Også rydder hun huset mitt når jeg er borte og. Jeg bytter henne IKKE bort. 

I tillegg til det, så kom besta med en slik hver til meg og brodern:


I år skal jeg VIRKELIG gå inn for å vinne 100.000
Jeg er jo på god vei allerede! TO av ELLEVE!
Ohmaygash.
Nei, i år, skal jeg VIRKELIG skrape med engasjement. Da vinner jeg HELT sikkert.

Jeg har også meldt meg på "ønskelisten" til expert. Der har jeg også planlagt å vinne. Nemlig. 
SÅ DET SÅ. 

Av og til...

Bare noen ganger.. 
NOEN ganger, må jeg stoppe opp, og slå huet i veggen. Bare... inni hodet. Altså, slå huet i veggen, bare inni tankene. På en måte. Enten det, eller så må jeg gjøre alt jeg kan for å IKKE stoppe opp, mens jeg sier høyt: "ikkese, ikkese, ikkese!"
Disse noen-gangene er vel aller helst når jeg synes noe er megateit. Eksempelvis det å pakke juleting inn i butikken, nesten før halloweenutstyret kommer. NÅ, kjære person-som-leser-dette, sender jeg lillebror inn med handlelister og visakort på butikkene.

Synes vi kan få thanksgiving i Norge, jeg. Sånn, ORDENTLIG. Da får butikkene noe annet å syssle med (annet enn halloween) før jul, og kan muligens utsette juleglede-myrdingen litt. Eller, i bestefall så kan det hende at julegleden klarer å bevare sin energi frem til det er jul. For en gangs skyld. Bah!
Jul betydde nemlig mye en gang. Den gangen jeg slapp å bli fôret med det i Oktober. Noe som også antagelig vil si; den tiden jeg slapp å handle.  Nuvel. Jeg vil ikke klage mer nå.

Nå skal jeg være hæppi.
Nå synes jeg alle kan SE og HØRE på min nye (midlertidige) favorittsang: Zombie Love Song
(klikk på teksten)
I might not be alive, but I sure as hell ain't dead inside.. <3
ENJOY!


(Jeg og de der zombiene mine...)

 

Les mer i arkivet » Mars 2016 » Januar 2016 » Desember 2015
hits