Et forbilde..

Mange har noen de ser opp til. Et idol, et forbilde; noen man respekterer høyt, og kanskje til og med noen man ønsker å ende opp som. Flesteparten av disse som har satt seg et forbilde, har funnet seg en bestemt kjendisperson, som de gjerne kan tilbe - og som de mer enn gjerne setter inni en haug med hjerter på facebookstatusen sin eller slikt. Yay.

JEG, derimot, ser ikke opp til noe kjendis. Forbildet mitt er ikke et ansikt man ser på tven, eller i motebladene (... For i såfall tror jeg hun ville skremt livsjiten av folk... Hun er nemlig skummel..).
Jeg har ett menneske jeg ser opp til. Av sju milliarder mennesker å velge i mellom, så har jeg kun et menneske jeg kan si at jeg har som forbilde. Mamma <3

Mamma er et slikt menneske som de fleste respekterer og kan komme til å like godt. Hun er av den typen som er både blid og som tør å si det hun mener. Hun er rettferdig, og hun er (heldigvis) ikke som alle andre. Og.. altså... Det er ikke alle som har en sånn mamma som både strikker knestrømper, skjemmer en bort, har tid til "alt", er i jobb OG som har tålt å ha både meg og Kikki i hus - på samme tid. Så... Jeg føler meg heldig. Og, datteren min har nok antagelig verdens kuleste bæstæ. Så det så. Jeg er glad i deg, mamma <3

ADVENT og jul og sånn.

Jeg har ikke skrevet her på en stund. Selv om jeg mange ganger har tatt bilder og planlagt å skrive om det. ELLER at jeg ikke har tatt bilder, og derfor ikke skrevet om det. UANSETT. Nå skal jeg skrive... veldig lite om advent og jul, og aller mest om "sånn". 

 SIDEN SIST... Har jeg ødelagt minst to telefoner. Eller, den ble iallefall til to telefoner..

 

Jeg har også kjøpt meg ny bil. Han heter Konrad, og skal døpes så snart jeg får tid og mulighet. MED PIZZA, BILVASK OG KLISTERMERKE!! Hvem vil være med? Blir neppe før til våren, men, uansett.

 

Siden sist, har Leah fylt to år. Det gjorde hun hele TRE GANGER.


Dette minner meg på at jeg har mer kake i kjøleskapet, som jeg helst vil ha VEKK derifra...

Uansett.. Hun fikk tre bursdager, og var dermed ganske nøgd, tror jeg. Og hyperaktiv.

Ok! Sist gang jeg skrev, så var jeg ganske irritabel over julegreiene. NÅ først er det LOV med julegreier. I mine øyne.  

Derfor ser vinduet mitt slik ut:


Om noen lurte, så er det Leah sine adventspakker som henger i gardinstanga, og ligger i kaktusen. 
TIL nummer 16, vel og merke. Må ordnes...

Skal vi se... Jeg er nitten blitt (det har OG skjedd siden sist). Og... Jeg er ikke bortskjemt. Ikke i det hele tatt. Aldri.
Fordi, SELV om jeg er blitt nitten, så kommer fremdeles min kjære, søte mamma bortom med adventskalender til meg :D Også rydder hun huset mitt når jeg er borte og. Jeg bytter henne IKKE bort. 

I tillegg til det, så kom besta med en slik hver til meg og brodern:


I år skal jeg VIRKELIG gå inn for å vinne 100.000
Jeg er jo på god vei allerede! TO av ELLEVE!
Ohmaygash.
Nei, i år, skal jeg VIRKELIG skrape med engasjement. Da vinner jeg HELT sikkert.

Jeg har også meldt meg på "ønskelisten" til expert. Der har jeg også planlagt å vinne. Nemlig. 
SÅ DET SÅ. 

Av og til...

Bare noen ganger.. 
NOEN ganger, må jeg stoppe opp, og slå huet i veggen. Bare... inni hodet. Altså, slå huet i veggen, bare inni tankene. På en måte. Enten det, eller så må jeg gjøre alt jeg kan for å IKKE stoppe opp, mens jeg sier høyt: "ikkese, ikkese, ikkese!"
Disse noen-gangene er vel aller helst når jeg synes noe er megateit. Eksempelvis det å pakke juleting inn i butikken, nesten før halloweenutstyret kommer. NÅ, kjære person-som-leser-dette, sender jeg lillebror inn med handlelister og visakort på butikkene.

Synes vi kan få thanksgiving i Norge, jeg. Sånn, ORDENTLIG. Da får butikkene noe annet å syssle med (annet enn halloween) før jul, og kan muligens utsette juleglede-myrdingen litt. Eller, i bestefall så kan det hende at julegleden klarer å bevare sin energi frem til det er jul. For en gangs skyld. Bah!
Jul betydde nemlig mye en gang. Den gangen jeg slapp å bli fôret med det i Oktober. Noe som også antagelig vil si; den tiden jeg slapp å handle.  Nuvel. Jeg vil ikke klage mer nå.

Nå skal jeg være hæppi.
Nå synes jeg alle kan SE og HØRE på min nye (midlertidige) favorittsang: Zombie Love Song
(klikk på teksten)
I might not be alive, but I sure as hell ain't dead inside.. <3
ENJOY!


(Jeg og de der zombiene mine...)

 

Signaturer søkes!

Eller flere tegninger. Jeg føler meg nemlig ikke helt ferdig med stuebordet mitt. I skrivende stund, ser stuebordet slik ut nå:

Og, ja... Jeg vet... 
Jeg har et meget spesielt stuebord. Men, det er enda tegneplass igjen på det! Nemlig.

Djeeh!

Jeg prøver å lære Leah å telle til fire! Det går ganske bra. Halvveis allerede! Hun skulle telle kortene mine, og jeg fikk høre.. "Dooo.... Djeeh.... Doooo.... Djeeeh..." Nå spørs det selvfølgelig bare på om hun husker det ENDA, eller om det bare satt der og da.. MEN dette skal vi klare å lære :D
Nemlig. Datteren min er genial. Hun lærer de andre i barnehagen å si takk/værsågod, klarer å si "ape" når vi leser om den i boken, og hun klarer å kaste ting i søpla. Nemlig.

Det er ikke alltid man tenker over sånt. Liksom... Jeg mener, de små tingene. Absolutt ALT vi har lært, vi som nå kan telles som ungdommer og voksne, det skal jo også de aller minste lære. Og ALT, vil si... å lære å plukke opp noe, og kaste det. Å skru på en lysbryter. Å lære at det er galt å kverke katter, at man ikke spiser fluer og lære å snakke. Og når de lærer å prate, må de jo lære å si de riktige tingene. Lære hva som ikke passer seg å si. Skaffe seg sosiale antenner. Det er ikke rent lite, egentlig. Når man bare setter seg ned for å tenke over det, altså. Tenk bare på hvordan resultatet kan ende opp, om man gjør grove feil? Når man tenker slik, så kan man jo og tenke i den retningen at, "foreldrene mine gjorde det ikke så aller verst, iallefall!" :)










HA EN KNAKENDE GOD DAG!

Det sa iallefall IFA-esken min til meg. Velger å hilse dere alle med det samme :D
Jeg vil også minne dere alle på å bruke skjerf, slik at dere SLIPPER å bruke IFA dere også.




 

God påske! 

Det driter jeg i!

 

Nå er det egentlig ikke noe spesielt jeg sikter til, men.. Jeg tror ikke jeg er den eneste som tidvis har lyst til å gå å gjemme seg selv, fordi man blir litt overgitt av hva andre skriver her og der. Nå tenker jeg kanskje litt på facebookstatuser, blogginnlegg og slikt (selv om, neida, jeg er ikke verdens mest interessante blogger jeg heller. Men, litt hyklerisk er det lov til å være...).

Jeg har NULL interesse av hva du tenker smøre på brødskiva, og jeg trenger ikke vite at du TROR du kunne behøvd en ny stringtruse. At du elsker duden din, er ikke noe verden behøver å vite hvert 5. minutt, heller. Det BURDE være nok at typen din vet det.  Og at du selv vet det. Jeg skjønner ikke hvilken nytte en selv har av å skrive slike ting :p
... Det er kanskje ikke så rart at jeg hele tiden reduserer antallet venner i vennelista. Det er nemlig mange som lurer på hvorfor jeg driver og sletter. Men, herregud... Jeg blir lett irritabel, og enda oftere overgitt. So det. 
Jeg har egentlig glemt poenget mitt litt nå, så, jeg tror det er en grei ting å bare... Avslutte innlegget.



 

Pelle Politibil

Til dem som har lyst til å synge sang med meg 8)

 

Du har vel kanskje sett en politibil
Og møtt konstabel`n i sin uniform.
Men ingen bil e som han lille Pelle
Han elska fart og ula som en storm.
Sjåføren hannes heite onkel Rikard 
Og han har bil som e i kjempe form.

Hannes navn det e Pelle
Han kjøre på vei og gate
Han e svart og litt kvit og fire meter lang      (jeg var BOMBESIKKER på at det var tre meter! O_o INNRØMMER FEIL)
Men det rare med han e at han kan prate
Han kan tenk og flir og tralle en sang.

lalalalalalala lalalalalalala lalalalalalalalalala

   
Han Pelle e så redd førr å fange tyva
Da sjælv han litt og begynne snart å klag.
Litt mørkredd og bortkommen ute om natta
Men sprudlanes og gla ved høylys dag
Han Pelle e så vældi gla i onga
Kanskje møte du han en vakker dag.

Hannes navn det e Pelle
Han kjøre på vei og gate
Han e svart og litt kvit og fire meter lang
Men det rare med han e at han kan prate
Han kan tenk og flir og tralle en sang.


lalalalalalala lalalalalalala lalalalalalalalalala 

HALLOOOO!

Det er snart jul. Eller.. Ja. Altså, det føles ut som om det er snart jul, selv om det er evigheter til. Egentlig. Æsj. Om en måneds tid, eller noe, begynner vel butikkene med jul. Minn meg på at jeg for ALL del ikke skal innom noe butikker da. Sender lillepillebror inn med handlelistene mine, eller noe. O_o

Heihå, jeg vil bare informere sånn.. med en gang, at, jeg blir å være i dårlig humør når det der julestyret i butikkene begynner. Ikke fordi jeg ikke liker julen - tvert i mot! Når jeg tenker på julen, så kjenner jeg at jeg gleder meg. Uhm, selv om jeg alltid pleier å oppdage at det ikke var noe å glede seg til, siden det er hovedsakelig bare stress og styr... Men, ja. Uansett. Blæh. Det er nesten trist å tenke på. Eller. Det ER trist å tenke på. Jeg vil ha en utenlands-jul igjen istedet. 

 


26.12.2006 <3

Deeeer er sooool og gleeedeee...

 

Noen som har lyst til å synge Pelle Politibil med meg?
 Blaaarghhhh.

SISTE NYTT!

 

Siden folk nekter å dele siste nytt med meg, så får jeg bare dele mitt med dere i stedet.

Heihå! Siden sist jeg skrev et lite sånt ord her på, har Kikki deisa ut døra, og trillet veien bortover til Valdres igjen. Og lillebror har flyttet inn. Skolen har begynt, Leah har startet i barnehage (<- og ser ut til å trives meget godt), internettet hjemme har tatt ferie og... Tja.. Joda, Bodøtur!


Tur til "Kjerringøy", sommeren 2011

Jeg, Kikki, Per og Kaja tok en siste innspurt av sommerferien, og brukte våre siste feriedager nede i Bodø. Var en slags bursdagstur for Kaja, som ikke ante hvor vi skulle hen i det hele tatt. Skal også sies at vi selv ikke helt visste hvor vi skulle, før dagen før avreise. Vi hadde det BRA, iallefall! Det jobber forresten meget heite mannebein på Carlings der nede. I tilfelle det er flere enn meg som liker å glane på slike.
Oh, Hey, jeg presterte forresten også å si til en random på en eller annen bensinstasjon at.. "Du er en meget pen mann!" :D Det resulterte i en vakker "facepalm" fra min kjære Kikki, og en high five i etterkant, fra Kaja. Oh, og et "takk" fra det stakkars mannebeinet bak disken.

Og det var den turen.

 Ellers, tja... Klassen min er helt ok (ta det som et kompliment O.o).

Og... Æsj, det er snart vinter.. >.< 

Tja... Jau... Okei. Jada. Altså, jeg gidder ikke skrive mer, så jeg avslutter bare med et bilde jeg liker.



 

Les mer i arkivet » Januar 2012 » Desember 2011 » Oktober 2011
hits